E-mail:

Leder:
Bjørg Andersen
tlf: 64 93 90 67
mob: 922 55 649

Adresse:
Frogn Historielag
Postboks 210
1441 Drøbak

Bankgironr:
0530 49 53618

Kontingent
Enkeltmedlem - kr 200
1 Follominne inkludert
Familie/par - kr 300
1 Follominne inkludert

Greta Christiansens Lokalhistorie

KAPITTEL 5

YNGRE JERNALDER OG VIKINGTID (600-1000).
GARDSNAVNENE FORTELLER.

En bygd er flere gårder innenfor et avgrenset område. Gårdene blir til før bygda. Det opprinnelige er gården. Bygdenavnet er ofte et gårdsnavn. Navnet på den gården der kirkestedet er, er blitt bygde- og soknenavn.
I Frogn ligger fortsatt gården som ga bygda navn, matrikkelgården Froen, på moreneryggen ved kirken med vidstrakte jorder omkring.

Bygdenavnet Frogn ble i 1348 skrevet Fraunar sokn, på latin stod det ecclesia de Fraun i 1312, noen år seinere, i 1341, Frauna kirkja, Fraunarbygd i 1354, i 1346 Frona sokn, og biskop Jens Nielssønn kalte den Fron kirke i sine visitasbøker fra 1574-1598, s. 38. Den opprinnelige betydning av ordet skal være godt gjødslet, fruktbar jord, men sikker er denne fortolkning ikke.

Gårdsnavnene forteller at boplasser er blitt faste bosteder som har fått hus for folk og fe, forrådsrom og gjerder mot den mørke skogen med villdyrene. Gårdene ga vern og ly mot fiender og uvær og var et sted å leve, og et sted der mennesker i fellesskap produserte det de trengte. Så store behov dekket de opprinnelige gårder. Og det var nettopp fordi gården den gang kunne dekke slike behov, at det blev gårder.

Gårdsnavn kan også fortelle når gårdene ble til. Vi regner at de første gårder er slike som har usammensatte naturnavn, f.eks. Dal, Berg, Berger, Heer (hædir, flertall av hæd som betyr høyde). Noen navn er det ikke enkelt å forklare, f.eks. Haver. Sannsynligvis har ordet sammenheng med hefja, heve, løfte, her i betydning hank (f.eks. hank på bøtte). Altså landskapet løfter seg her som hanken på en bøtte. (Dette stemmer med terrenget.) Andre usammensatte gamle gårdsnavn har sin opprinnelse i navnet på bekker og elver gjennom området. Eksempler her er: Bjerke (elven Bjarka), Elle (elvenavn Elda: ild. Vannet var iskaldt, det sved som ild), Haslum (elvenavn Hasla etter tresorten), Mien (elvenavn Migandi: elv med bratte fall og fosser, av berget miga: pisse). Bakker har antagelig opprinnelig betydd elvebakke og hører altså også til denne gruppen navn. Vi skal huske på at det var mer vann overalt i Frogn bare for 1000 år siden. Sjøen stod da 3 til 4 meter høyere enn i dag (landheving pr. 100 år: 38-40 cm.) Myrer og bekker dominerte landskapet på en ganske annen måte. Skogen dekket meget større og sammenhengende områder. Veiene var smale stier som snodde seg fra gård til gård, til sjøen og til omverdenen ellers.

Navn som kan gå tilbake til tidligere tiders måte å leve på, nemlig før korndyrking ble alvor, og det var husdyrene som ga det viktigste fra jorda, er navn som har en endelse som kan føres tilbake til endelsen -vin; -vin betyr gresslette, beiteland (gotisk: winjar: gressgang, fór, næring, beslektet med det tyske ordet wonn: glede, også det gammelengelske wynn: naturlig gressgang, tiltalende). Vi sier at slike navn er fra forhistorisk tid, fordi det intet er skrevet fra den tid. Da gårdsnavnene første gang ble nedskrevet omkring 1300, var mange av dem allerede mange hundre år gamle, ja, noen over 1000 år.

Oftest er -vin-navnene sammensatte. Sammensetningen i forleddet er ikke et person-navn, men er ofte blitt tydet til et gude-navn. Disse gudene ble tilbedt for så lenge siden at det er vanskelig å finne ut hva de stod for. Kjent er en som rådde for fruktbarhet og grøde, Frøy, og en som het Ull med tilnavnet den prektige. Disene var kvinnelige gudevesner. De ble dyrket både for fruktbarhet og opptrådte enkeltvis som den enkelte ætts spesielle guddom. Senere ble de Odins valkyrjer og fulgte ham i kampen. Landvettene var små overnaturlige vesener som fantes overalt i land- skapet. De sørget for menneskenes trivsel, og de var både i fosser, i kornåkrer og i ølbrygging og brødbaking. De skulle ha stell og oppmerksomhet, ellers ble de sinte og farlige. I dag lever en svak avglans av både diser og vetter i eventyrene om huldra, haugefolket og den ekte nissen (han i stall og fjøs, ikke Santa Claus).

En interessant -vin-gård i Frogn er Horgen. Det betyr gressletten ved horget. Det vil si en slette med store steiner som var innviet, altså et slags steinalter, til gudsdyrkelse. Gårdsnavnet Horgen finnes 8 steder på Østlandet på 4 steder ligger disse gårdene slik at det er sikkert at de har vært kultsteder i gammel tid, sannsynligvis ett tusen år før kristendommen ble innført i Norge. Gudsdyrkelsen skjedde på nå ukjent vis under åpen himmel, i horg og lund. Horgen i Frogn ligger nær et senere kirkested og nær Økern, opprinnelig Eikvin. Eik var et kulttre, et tre med tilknytting til hedensk gudsdyrkelse, bl.a. kjent fra at mennesker som var ofre til gudene, ble hengt i eiketrær.

Et annet -vin-navn er Ermesjø. Den første kjente skrivemåte er Ylmansyni. Første leddet er utlagt til å ha sammenheng med ylmi som betyr god lukt, duft, altså Godluktenga.

Alle -vinnavnene forteller noe om den marken som er blitt til bosted, gård. Det gjorde også de usammensatte gårdsnavn. I Frogn finnes et sammensatt naturnavn, Solberg, som forteller det samme. Det finnes også flere betegnelser på selve landskapet som er blitt til gårdsnavn, f.eks. Holt, Holter, Måna (det samme som en hesteman, her en høyde) Glosli (av glosi: tindre, lyse) , Glenne (gress-slette mellom fjell) .

De navnene som forteller om selve bostedet, er også meget gamle. Garder, i 1349 skrevet a Gaurdum, har sin opprinnelse som betegnelse på et inngjerdet område. Bøler er flertallsform av bol som betyr bosted. Tomter kommer av et ord som betyr hustuft. Husebyer sammensatt av hus og by. Byer det samme som bø andre steder i landet. Det betyr gård. Huseby betyr altså en velbygd gård, eller en gård med mange og store hus. Det finnes Huseby-gårder flere steder på Østlandet, i Sverige og i Danmark. Det er meget som tyder på at Huseby-gårdene var kongens gårder, der kongens mann bodde, og der kongen tok inn når han var i bygda.

Sammensatte navn kan også fortelle, ja, de kan fortelle meget om tidspunktet da gårdene ble til. Kålstad har betydd Kalfrs stad (kalfr er et gammelt mannsnavn). En slik -stadgård er meget gammel, fra tiden før vikingtid.

I Frogn finnes 19 gårdsnavn som ender på -rud. Dessuten er to -rud-gårder forsvunnet. Totalt er 79 gårdsnavn fra Frogn registrert og forklart i O. Rygh: Norske Gaardnavne. I følge beregninger var det 66 gårder i Frogn ca. 1340.

Vi vet at i Frogn har folk bodd svært lenge. Om vi går ut i fra at vi ikke kan følge de eldste navnene mer enn 2000 år tilbake, så får vi ca. 80 navnegårder i dette tidsrom. Av disse er 21 -rud-navn. -rud betyr rydning. Altså, på et tidspunkt ble det trangt om plassen på den gamle gården. Men det var mulig å ta med seg øks og gå ut" for å rydde seg en gård, et hjem for seg og sin familie, i skogen.

Vi mener at de gamle gårdene var hjemmet til flere familier, først og fremst i samme slekt, f.eks. besteforeldre, besteforeldres barn og deres familier, men også for trellene. Om det fantes frie mennesker og deres familier som arbeidet og bodde sammen med husbondens slekt på gården, vet vi ikke, men det er sannsynlig.

Noen av navnene på -rud-gårdene forteller om hvem som var den første rydningsmann som satte spor etter seg. Det behøver ikke å ha vært den første som ryddet, som ga navn til den nye gården. For et navn var noe andre satte på, ikke som idag når eieren sender melding om det til et offentlig register. Den gang var det folkets dagligtale og behov som var navngivende for en nyryddet gård.

Krogsrud er en slik gård som er kalt opp etter en mann, Krokr. At Belsjø er en -rud-gård, er vanskelig å tenke seg. Men skrivemåten bakover fører til Bergtorsrud, et sterkt navn med både berg og Tor. Så han som ga navnet til gården, må sikkert ha båret det med rette. Et annet navn som har vridd seg i årenes løp er Gulbjørnrud. Den første kjente skrivemåten fra biskop Øystein av Oslos Røde Bok fra 1400 er Gunbiorgarud, altså kvinnenavnet Gunnbjørg, opprinnelig Gunnbjargarrud. Men siden 1578 har Gunnbjørn fått æren av å være rydningsmannen.

På Kopperud bodde han som dreiet trekopper og treboller altså en håndverker. Her har yrket bestemt navnet.

Noen navn forteller om hvor den nye gården ble ryddet. Skjellerud er et slikt navn. Det innerste i Bunnefjorden het den gang Skjaldr. Skjellerud betyr altså rydningen innerst ved fjorden. Vi skal igjen huske på at vannet sto ca. 4 meter høyere enn i dag.

Vi vet at denne ryddingen av gårdene foregikk i Norge i tidsrommet vikingtid (800-1000) til ca. 1350. I Frogn økte altså navnegårdene med 21 stykker, eller 1/3 av det totale antall (66) i ca. 1340. Det må ha vært en vekst- tid, en ekspansjonstid både i folketall og i velstand. En klimaforbedring gjorde også sitt til bedre muligheter for jordbruk. Det er i dette tidsrom at Norge utvikler seg til en sterk middelalderstat på linje med andre europeiske stater.

Når det var mulig å rydde seg en gård i skogen i Frogn for 1000 år siden, ligger det nær å spørre: hvem rådde over jord og skog? Hvordan levet disse Frognsboere?

Det var den beste jorda, den mest lettdrevne og fruktbare, som var grunnlaget for de eldste gårdene, eller urgårdene som de også kalles. Vi vet litt om hvordan livet var på denne tiden i Norge. Jordfunn og gravfunn forteller om kamputstyr, om gårdsredskap, klær og utstyr til husholdningen. Det finnes også et dikt fra den gangen. Det heter "Rigstula" og er et dikt i en samling som heter den eldre Edda. Selvfølgelig er ikke et dikt en reportasje, en skildring fra virkeligheten, kanskje heller en ønskedrøm. Men noe virkelig forteller "Rigstula", nemlig om hvordan man trodde samfunnet var blitt til og om slik det skulle være. Derfor er det ikke meningsløst å la det fortelle litt om dagliglivet og samfunnsordningen på denne tid.

I "Rigstula" er det bonden og hans kone som råder for gården, dens drift og avkastning. Trellene gjør arbeidet. Jarlen er kriger og jeger. Dette samfunn er lagdelt med trellene som de arbeidende, bøndene som forvaltere, dvs. planleggere og dem som råder over det som produseres. Jarlens rolle i dette samfunn er krigerens, eller den som verger mot overfall og var leder i krig.

Vi kjenner ikke jarler fra Frogn, heller ikke noen fra den sikkert tallrike trelleflokken. Fra enkelte gårdsnavn kjenner vi navnet på enkelte bønder. Vi vet at noen gårder er meget gamle bosteder, og noen er blitt ryddet akkurat i denne tiden og noen hundreår fremover.

Det er ikke sannsynlig at nybrottsmannen har kjøpt et stykke nybrottsland. Sannsynligere er det at han har fått utmarkstykket som gave, eller bonden har anvist ham det til seg og sine, når det er blitt for mange munner å mette hjemme på den gamle gården. Rydningsmannen kunne være en slektning eller en frigjort trell. Det hendte også at den store, gamle gården ble delt uten at nye gårdsnavn ble tatt i bruk. Dal f.eks. kan bli både til Norddal og Sønstedal, ja, flere dal enn det.

Vi vet ikke om råderetten over skogen ga bonden rett til å hindre bosetting der han tok ved, gjerdetilfang og hustømmer til gården sin. Vi vet at selve jorda var hellig. Den var gjerdet inn mot villdyr og mot skogen. Det gjaldt å ta vare på grokreftene. Kulten eller gudsdyrkelsen, som var måten å komme i forbindelse med maktene på, var ofte bare knyttet til den enkelte gård. Vi har en offentlig kult, der folk fra flere gårder kom sammen, og en privat kult. Den private var forbeholdt den enkelte gård. Dette forteller om den enhet som gården var.

Den offentlige kult vitnet om et fellesskap mellom flere gårder. Det er sannsynlig at Horgen opprinnelig har vært et slikt offentlig kultsted. Bygdeborgene forteller om et fellesskap i forsvar i tiden 400-500 e.Kr. Nå er vi i en roligere tid, ihvertfall mer velorganisert. Det er mer mat. Det går frem av at befolkningen øker, og gårdene blir flere. Det er muligheter for flere til å livberge seg nær de gamle gårdene, de opprinnelige bostedene.

Husdyrbruk, korndrift, jakt og fiske gir fortsatt mat til alle. Og fortsatt er nok alle med på å skaffe den. Ja, selv håndverkere som spesialsnekkeren, han som dreier treboller på Kopperud, var nok både jordbruker, fisker og jeger.

Blant gamle gårdsnavn i Frogn er navnet Drjugbakki, den drøye bakken, eller nå Drøbak. Dette navnet forteller om ferdsel til og fra fjorden. For folk setter navn på steder der de ferdes. Da har de bruk for navn for å lokalisere stedene. Derfor forteller stedsnavn, særlig gårdsnavn, om menneskers liv og virke.